Når du står der og føler deg på topp - i bokstavelig forstand - så skulle du ønske du var poet, og kunne smi et vers. Skue sånn fra oven, utover Birtedalen fra Rjupetoheii og se - helt til Gaustatoppen. Det er litt spesielt - ja, det er så spesielt at det faktisk går an å glemme slitet opp. Finne fram fotoapparatet, nista, kakao og det som godt er - og sitte å glede seg til å sette utfor - ned til Birtevann, i de knall-løypene, raske over isen og bort til hytta. Håpe at du møter noen du kjenner, så du kan si: «Jeg har bare vært en snartur på Rjupetoheii».